Linux

Linus Torvalds, skaper av Linux-kjernen.

 

I 1990 studerte Linus Torvalds informatikk ved universitetet i Helsingfors i Finland. Torvalds brukte opprinnelig Minix på datamaskinen sin, et enkelt operativsystem utviklet av Andrew Tanenbaum til undervisningsformål. For å sørge for at Minix forble et enkelt system egnet til undervisning ville ikke Tanenbaum legge til utvidelser til Minix. Dette var bakgrunnen for at Linus startet utviklingen av Linux.

 

I 1991 skapte Torvalds en Unix-liknende kjerne for PC-datamaskiner som han slapp fri på internett. Fra begynnelsen var den ikke ment for allmenn bruk, da hovedmålet til Torvalds var å lære om sammensetningen i operativsystemer. Linux-kjernen, som skulle bli oppkalt etter sin skaper, ble den puslebiten som hadde vært savnet i GNUs operativsystem. Kombinasjonen ble raskt populær, men Linux har på tross av det aldri blitt inkludert i GNU-prosjektet, men blitt utviklet separat.

 

Etter en rekke utgivelser og koordinering via nyhetsgrupper ble versjon 1.0 sluppet den 14. mars 1994. Neste versjon ble nummer 1.2, som ble sluppet i mars 1995. Siden da har odde-minor-versjoner vært ustabile utviklingsversjoner, mens partalls-minor-versjoner har vært stabile offisielle utgaver.

 

Etter dette gjorde kjernenummereringen et stort hopp på grunn av endringer og tillegg. Linux 2.0 var langt bedre på nettverk, og den hadde også støtte for bruk av flere prosessorer, Symmetric Multi Processing. Også andre deler av kjernen ble optimalisert med tanke på ytelse.

 

Selv om Torvalds blir sett på som Linuxkjernens far og skaper, er mesteparten av koden et resultat av en åpen kildekodedugnad med flere tusen utviklere som gjennom lang tid har bidratt til å skape dagens system. Sentrale enkeltpersoner, som Torvalds, har i dag først og fremst et overordnet ansvar i tillegg til å bidra med kode der det er nødvendig. Undersøkelser viser at omtrent to tredjedeler av kildekoden i Linux-kjernen skrives av folk med tilknytning til IT-industrien, mens resten skrives av frivillige.

 

Linux ble lenge utviklet av utvalgte individer og entusiaster, men nå deltar også et antall større bedrifter i utviklingen, enten direkte gjennom sine egne ansatte, eller gjennom finansiering eller bidrag av ulike typer. IBM, Google, Intel, Sun, Silicon Graphics, Hewlett-Packard og Novell er noen av bedriftene som satser på Linux, og som ser det som en framtidens mulighet. Motivene varierer, men ofte nevnes fleksibiliteten, muligheten til å påvirke, lave kostnader og det å unnvike Microsofts agenda.

 

Fra begynnelsen var det kun tenkt at Linux skulle kjøres på Intels 80386-prosessorer og dens kloner og etterfølgere, men etterhvert har både kjernen og systemet blitt portert til nesten alle tenkelige og tilgjengelige system, i visse tilfeller bare "for å se om det går", etter den typiske hacker-mentaliteten. Blant annet finnes Linux på Playstation, iPod, Xbox Amiga og Nintendo DS for å nevne noen av de mer uvanlige eksemplene. I dag anvendes operativsystemet også i mobiltelefoner og håndholdte enheter, ettersom selve kjernen kan holdes veldig liten og ressurs-nøysom.

 

I dag er det mange populære Linux-baserte operativsystemer som brukes på datamaskiner. Eksempler på dette kan være Ubuntu, som er utviklet for å være lett å bruke for folk flest, og et alternativ til Mac OS og Windows. Ubuntu kommer i mange utgaver, kalt derivater, og blant de mer kjente Ubuntu-derivatene er Linux Mint og Elementary OS.

 

Operativsystemet kalles ofte kort og godt "Linux", selv om "GNU/Linux" forsvares av dem som vil understreke opphavet i GNU-prosjektet. Richard Stallman og Free Software Foundation insisterer på det sistnevnte begrepet, og har et syn på fri programvare som skiller seg noe fra den mer pragmatiske holdningen hos Linus Torvalds og andre.

 

Arbeidet til GNU og Free Software Foundation med å promotere fri programvare har vært en viktig faktor i gjennombruddet til GNU/Linux de siste ti årene.

 

På tross av navnestriden har "Linux" blitt den dominerende benevnelsen på systemet, særlig i dagligtalen. I skriftspråk er det en noe jevnere fordeling.

 

Lyst på Linux ?

 

Det finnes flere (alt for mange) forskjellige versjoner (også kalt distribusjoner) av Linux og du må velge. For en ganske komplett oversikt se Linuxguidens Distribusjoner artikkel. Vi skal forsøke å gi en svært kort oversikt her. De fleste av linkene leder til engelskspråklige vev-sider.

 

Men først en liten advarsel: Dette gjelder for alle versjoner av Linux: Hvis du har et flunkende nytt super-raskt grafikk-kort eller et helt nytt motherboard-chipset med nye former for disk og nettverksstøtte så kan det ta fra 6 til 12 måneder før det blir lett å få Linux til å virke på maskinen din. Dette er fordi de fleste maskinvare-leverandører ikke synes av Linux er et viktig nok marked til at de vil lage maskinvare-drivere for Linux. Alle maskinvare-leverandører lager derimot maskinvare-drivere for Windows, derfor vil alltid Windows virke med den nyeste maskinvaren. Hvis maskinen din er helt ordinær, eller mer enn 6 måneder gammel så vil det nesten helt sikkert være enkelt å få Linux til å fungere på den.

 

"Enkel guide til Linux" er en lettfattelig, kort og ikke-teknisk guide til Linux beregnet på folk flest.

 

Lykke til med ditt valg av distribusjon

 

 

 

 

 

2015 © kenthmyhre.no